Hvilke arter kan man få i en fuglekasse

Fuglekasser | Materiale og kassetyper | Opphenging og vedlikehold

Fossekall
Fossekallen finnes ved bekker og elver over hele landet. Det kuleformede reiret blir godt skjult i bergsprekker, under broer og lignende ved rennende vann. Det er ikke vanskelig å lage en kasse for fossekallen, det vanskelige kan være å finne en egnet plass til å henge den opp. Den beste plassen er under broer, men det er ikke så lett å finne noe å feste kassen i. Kassen utformes med ca 20 cm brede vegger og ca 30 cm lang. Kassen lages uten hull og det skal ikke være lokk. Kassen henges opp liggende. Det er en fordel med en liten kant i enden slik at reiret ligger godt på plass. Den legger 4-6 hvite egg som blir ruget av hunnen i 17 døgn. Ungene forlater reiret etter om lag 3 uker.

Rødstjert
Rødstjerthannens valg av territorium er betinget at det finnes egnede redesteder i form av trehull eller fuglekasser. Hekker ofte i åpen furuskog. Tar gjerne i bruk en kasse med et stort åpent inngangshull på 5 cm. eller større, som slipper inn litt sollys. Rødstjertkassen bør plasseres litt høyere enn meisekassene. Ca. 3 m. høyde er ideelt. Hunnen bygger reiret, og legger 4-8 egg i mai-juni som hun ruger i 14 dager. Ungene blir matet av begge foreldrene i 21 dager. Rødstjerten er sky ved reiret og bør ha mer ro en for eksempel meiseartene.

Kjøttmeis
Kjøttmeisen er den største og vanligste av meisene våre. Den trives stort sett de fleste steder, i de fleste skogstyper, men er mest tallrik i ren løvskog. Allerede i slutten av april legges 8-13 egg. Eggene er hvite med rødbrune flekker og rugetiden er mellom 13 og 19 døgn. Reiret er laget av mose, og foret med hår og ull. Ungene forlater reiret etter ca. 20 dager. Den kan legge to kull om året. Kjøttmeisen trenger en diameter på 3,2 cm i hullåpningen på kassen. Kassen henges 1,5 til 2 meter over bakken.

Blåmeis
Blåmeisen finnes i løv og blandingsskog. Blåmeisen som er mindre enn kjøttmeisen må ofte konkurrere med denne om fuglekassen. På grunn av størrelsen er blåmeisen i stand til å anvende små innflygningshull. En diameter på 2,7 cm. er det ideelle for denne arten. Blåmeisen bygger redet av mose, som er foret med hår og dun. Allerede i midten av april kan den legge 8-12 egg som ruges i 18-20 dager. Ungene forlater kassen etter ca. 20 døgn. Blåmeisen kan legge opptil to kull i året, men som regel blir det med det ene kullet.

Svartmeis
Svartmeisen er den minste av meisene våre. Den finnes stort sett i nåleskogen (gran og furuskog) og den hekker gjerne i kasser. Kassen kan henge 1,5 til 2 meter over bakken. 8-9 egg legges i april-mai, med mulighet for et andre kull i juli-august. Reiret er bygd av mose, foret med hår og dun. Hunnen ruger i om lag 16 døgn. Begge foreldrene mater ungene, som forlater reiret etter ca. 18 dager.

Løvmeis
Løvmeisen er en typisk løvskogsfugl og den vil helst ha rik edelløvskog. Reiret til løvmeisen er av mose, fora med hår og litt fjær. Den kan legge mellom 6 og 9 egg. Hunnen ruger alene i ca. 15 døgn. Ungene blir matet av begge foreldrene og etter 15-20 dager forlater de reiret. Innflygningshullet bør være ca 2,7 cm. Kassen kan plasseres 1,5 til 2 meter over bakken. Løvmeisen taper gjerne kampen om meisekassene, og den blir regnet som en sjelden kasseruger.

Granmeis
Granmeisen finnes i barskog, blandingsskog og ren løvskog. Den kan hakke ut reirhull i råtne stubber eller døde trær. På grunn av dette er den ikke av de vanligste kasserugerene. Reiret blir laget av vedtrevler og fliser, fora med hår og ull. Hoa legger i mai 7-8 hvite egg med rødbrune prikker. Rugetiden er 14-15 døgn og ungene forlater reiret 17-19 døgn senere. Innflygningshullet kan være mellom 2,8 til 4,2 cm. Kassen plasseres 1,5 til 2 meter over bakken.

Spettmeis
Spettmeisen holder til i løv og blandingsskog og er en villig gjest i fuglekasser. Diameteren på flygehullet bør være 3,2cm. Hvis inngangen er for stor, murer den åpningen til med leirjord og klebrig spytt, for den vil ikke ha hullet større enn at den så vidt kan komme ut og inn igjennom det. Spettmeisen bygger redet sitt med tynne flak fra furubark samt litt vissent løv. Hunnen legger i april-mai 6-7 egg som hun ruger i ca. to uker. Begge foreldrene mater ungene med innsekter. Ungene forlater reiret etter ca. tre uker. Kassen plasseres minst 2 meter over bakken. Spettmeisen er svært tillitsfull ved reiret.

Trekryper
Trekryperen liker seg best i åpen eldre barskog. I april begynner reirbygging og egglegging. Reiret bygges under et løst stykke bark, i en revne i et flekket gammelt tre, men hekker også i spesialbygde fuglekasser. Den legger ett kull på 4-5 egg som hunnen ruger alene i ca. 14 døgn, hvor hun bli matet av hannen. Ungene er flygedyktige 14-15 dager etter klekkingen. Den kan legge to kull i løpet av en sesong. Den foretrekker kasser av kubber med barken på. Innflygningshull på 3 til 4 cm. Kassen bør henges opp om høsten.

Svarthvit fluesnapper
Som navnet tilsier lever svarthvit fluesnapper av insekter, særlig fluer og mygg. Den finnes i de fleste skogtyper og hager. Reiret bygger den av strå og vissent løv som er foret med hår og fjær. 5-6 lyseblå egg legges i slutten av mai. Hunnen ruger alene i 13-14 dager, mens hannen mater henne ved reiret. Ungene blir matet av begge foreldrene, og forlater reiret etter 14-16 dager. Kassen bør ha et innflygningshull fra 2,8 - 3,2 cm. Høyde over bakken bør være 2-3 m. Avstanden mellom hver kasse bør være minst 60 m.

Gråfluesnapper
Gråfluesnapper holder til i hager og parker, i løv og blandingsskog. Gråfluesnapperen vil ha en åpen kasse eller reirhylle. Kassen bør plasseres i et rolig hjørne av hagen. Kasser satt opp på bygninger blir lettere tatt i bruk enn kasser på trestammer. En kasse med 15 cm. brede vegger og tilsvarende høyde egner seg godt. Reiret likner svarthviten sitt. Den legger 5 egg i begynnelsen av juni, og hunnen ruger de ut på 12-13 dager. De forlater kassen etter vel 14 dager.

Stær
Stæren finnes i de fleste kulturlandskap. Hovedføden er stort sett meitemark og insekter. Reiret fores med halm, strå, løv og litt fjær. 4-5 egg legges i mai og blir ruget av begge kjønn. Eggene som er lyseblå, blir ruget ut i løpet av 13 døgn. Ungene forlater reiret etter ca. 20 dager. Innflygningshullet bør være på 5 cm. og høyden over bakken 2-5 m. Kassene kan settes opp med et par meters mellomrom. Stæren kan få opptil to kull, men det er mest vanlig med ett kull pr. sesong.

Gråspurv
Gråspurven finnes i tettbygde strøk med innslag av busker og åpne marker. Den kan ha 2-3 kull i året, hvert med 4-5 egg. Eggene er gråhvite med brune og grå flekker. Reiret lages av strå og gress og er fora med hår og fjær. Eggleggingen starter i april-mai. Rugetiden er 13-14 døgn og ungene forlater reiret etter ca 17 dager. Kassen bør ha et innflygingshull på 4 cm. Kassen henges litt høyt, over 3 meter, i nærheten av bebyggelse på et tre eller husvegg. Den bør henges opp før februar. Gråspurven er sky og forsiktig ved reiret, og bør ikke forstyrres i eggleggingstida.

Pilfink
Pilfinken har sin hovedutbredelse på Østlandet, men den finnes også vanlig i Rogaland. I de senere år har den også blitt vanligere langs kysten av Hordaland. Den trives i tettbygde strøk og i kulturlandskapet. Kassen henges høyt, 4-6 meter over bakken, i nærheten av bebyggelse. Kasse som henger på husvegg ser ut til å bli foretrukket. Den bør henges opp før februar. Reirmaterialet består av strå og småkvist foret med dun og fjær. Pilfinken legger normalt 5-7 egg som ruges i 11 til 14 dager. Ungene flyr ut etter 15-20 døgn i reiret. Pilfinken har vanligvis to kull , et i mai og et i juni/juli. Den er sky og forsiktig ved reiret og bør ikke forstyrres i eggleggingstiden.