Rosenvarsler – ny art for Hordaland!

Av Oddvar Heggøy | 21. august 2006

Søndag 20. august begynte som de fleste søndager i august. Jeg syklet min faste morgentur til Grandane og Gjernesmoen for å se om noen vadere hadde sluppet seg ned i løpet av natten. Jeg var ved friskt mot, luften var fuktig men mild etter en regnskur i de tidlige morgentimer, og vinden kom med et forsiktig drag fra sørvest. Alt så ut til å ligge tilrette for en bra dag i felt.

Det var ikke mye å si på mengden fugl da jeg kom ned til Gjernesmoen. Overalt hoppet løvsangere rundt, i et antall som jeg ikke har sett lignende av i Gjernesmoen tidligere. Det var også godt med piplerker og erler, og noen myrsniper og sandlo er alltid litt artig på Voss. En flokk med grågjess hadde også landet for natten, men fløy fort mot sør da jeg hadde gjort meg til kjenne. Sotsnipa som satt i vannkanten var nytt hordalandskryss for meg, og så langt var jeg storfornøyd med dagen.

Etter runden i Gjernesmoen syklet jeg hjem, men bare for å putte på noen brødskiver som drivstoff til sykkelturen ut til Rekvesøyane. Jeg var overbevist om at det også der måtte være bra med fugl, og tråkket i vei så fort brødskivene var der de skulle være.

En sykkeltur fra Voss sentrum til Rekve tar vanligvis i overkant av 20 minutter. Søndager er supre dager for fuglekikking – folk sover lenge, og gatene er så godt som fri for folk og biler. Det tar ikke mange minuttene før jeg er gjennom sentrum og på vei forbi «Voss vandrerheim». Det blir sjelden mange stopp på turen utover, men om våren kan det ofte sitte en tornsanger langs veien ved Kvåle og synge. Kanskje på grunn av dette er jeg ofte litt mer oppmerksom på hva som svirrer i luften når jeg sykler forbi akkurat denne lokaliteten. En bakketopp blir passert, og sykkelen får god fart nedover på den andre siden. Plutselig ser jeg en mellomstor og langstjertet fugl som lander i det ene lille bjørketreet på min høyre side i ytterkanten av synsfeltet mitt. Jeg vrenger hodet etter fuglen, hogger inn sykkelbremsen, svinger såvidt til side for en parkert bil som plutselig står rett foran meg, og får stoppet sykkelen på en noe uforsvarlig kort strekning. Fuglen er stadig i tretoppen, og jeg begynner nesten å bli sikker på at det dreier seg om en varsler. Jeg vet med meg selv at varslere midt i august er høyst uvanlig i lavlandet i Sør-Norge, og at muligheten for at akkurat denne fuglen er en av de mer eksotiske absolutt er tilstede. Sekundene det tar meg å sette fra seg sykkelen, åpne glidelåsen på sekken (samtidig som jeg prøver å holde oppe sykkelen som stadig holder på å velte til både den ene og den andre siden) og få opp kikkerten føles som en hel liten evighet. Utrolig nok går det hele bra til slutt, og snart har jeg fuglen i kikkerten. Den sitter der i tre-fire sekunder før den flyr.

Helt rett, fuglen er en varsler. Et grovt nebb, svart «bandittmaske» som strekker seg opp i panna og helt opp på framissen, lange håndsvingfjærprojeksjoner og en rosa tone i hele brystet. Mobilen er allerede i hånden, og nummeret til Eirik Adolfsen i Bergen tastet. Jeg er straks sikker, fylkets første rosenvarsler er endelig et faktum!

Det tar ikke lang tid før jeg har varslet de mest nødvendige, og da jeg finner fuglen igjen på telefonledningen litt lenger fra veien får jeg på ny samlet meg litt igjen. Jeg har bedt Eirik om å ringe meg opp igjen om en liten stund så jeg får tid til å dokumentere krabaten. Snart er bombevarsleren lagt ut på bombevarsleren, og en gjeng med bergensere kjenner nok at pulsen begynner å slå litt hurtigere.

Fuglen holdt seg stabil på det samme avgrensede område som den ble oppdaget på i overkant av to timer. Jan Ove Sagerøy fra Voss kom etterhvert til, og fikk konstatert at det ikke var den harde lørdagskvelden som fikk ham til å tro på telefoner om slike galskaper.

20 minutter før den første bilen fra Bergen kom kjørende, fant rosenvarsleren ut at Kvåle ikke var et blivende sted for den, og forsvant bortover jordene retning sentrum. Hele dagen gikk med til leting, men fuglen var som sunket i jorden...

Det foreligger 20 funn av rosenvarsler i Norge tom. 2002, og dette vil om det blir godkjent av NSKF bli det første funnet av rosenvarsler i Hordaland.

• kraftig, rundt hode, samt grovt og kort nebb
• den svarte øyemasken dekker både panne og framisse (mest svart hos hanner, derfor blir denne fuglen vurdert som en hannfugl)
• lang håndsvingfjærprojeksjon (kanskje en anelse lengre enn tertiallengden hos adulte fugler, hos varsler er den litt kortere)
• kortere stjert enn varsler
• buk og bryst har vanligvis en rosa tone hos adulte fugler, som står i kontrast til den hvitere strupen
• store, hvite håndbasisflekker
• størrelse mellom varsler og tornskate, dette kommer dog ikke så godt frem om en ikke har stor erfaring med varslere, og ikke kan sammenligne fuglen med andre fugler i nærheten