Tundrapiplerke på Fedje - en ny art for Hordaland

Av Alf Tore Mjøs

Kjell Erik Solheim og undertegnede var usedvanlig motivert for hagelusking da vi steg av fergen på Fedje 10. oktober 1994. Det som hadde lokket oss ut denne dagen var rapporten om en østsanger med karaktertrekk som pekte mot underarten plumbeitarsus, eventuelt en ny underart for landet. Denne var blitt sett kort i Vardehagen dagen før av Endre Knudsen. Det blåste en laber S-Sv bris som økte til frisk bris i løpet av dagen, og det var bra med fugl på øya. Vi begynte med en metodisk avsøking av hager og annen "bombebush" på nordsiden av øya. Kjell Erik var ustoppelig og hadde uvanlig liten respekt for hagegjerder som stod i veien, til den mannen å være. Etter en stund tok Kjell Erik stand på en møller like vest for postkontoret, og oppmuntret av denne lille suksessen fortsatte vi med det store gras- og urterike området rundt butikken.

Bare noen titalls meter vest for butikken står et lite godt avgrenset felt med stornesle. Kjell Erik, som hadde beveget seg opp på veien, sprang plutselig ned for å tråkke gjennom denne vegetasjonsklumpen (som sagt, han var uvanlig "tent" denne dagen). Ut spratt en piplerke, uten å gi lyd fra seg. Den landet på støpekanten like ved, og i løpet av et blitzsekund ropte vi nesten i kor: Tundrapiplerke!! Vi hadde nemlig forberedt oss på akkurat denne arten i forbindelse med en Utsiratur to uker tidligere. Fuglen var ekstremt kontrastrik med breie hvite vingebånd, svartaktig rygg med tydelige hvite streker og et velordnet strekmønster på bryst og flanker.

Nå startet en panisk jakt på å få sett selve "clue"karakteren - svingfjærprojeksjonen. Tundrapiplerka er nemlig den eneste av piplerkene som normalt har tertiærer som faller en helv til en centimeter kortere enn de lengste svingfjærspissene. Fuglen var ekstremt sneken og krypete, men til slutt lyktes det oss å få sett også denne avgjørende karakteren. Kjell Erik fikk også sikret fotodokumentasjon mens fuglen satt ved østveggen på bedehuset. Det hører med til historien at Endre Knudsen kom til mens vi jobbet med fuglen. Han rant over av beklagelser over at sangeren fra dagen før tilsynelatende var vekk, og syntes å ta det personlig inn over seg at han hadde lokket oss ut forgjeves. Vi lot ham beklage seg ferdig før vi informerte ham rolig og behersket om at "det er en tundrapiplerke i gresset her" - bare ansiktsuttrykket hans var verdt turen ut. Også Endre fikk sett piplerka meget godt før vi sa oss fornøyd med observasjonen. Som nevnt var det meget bra med fugl på Fedje denne dagen, andre godbiter i loggen inkluderte 3-4 tartarpiplerke, rødstjert og 2 møller.